OL er over!

Da er OL over for denne gang og noen sitter klapper i hendene mens andre hulker utrstelig. Jeg selv stiller meg ganske godt p sidelinjen da jeg ikke har fulgt med p denne aktiviteten annet enn curling 2 ganger. Under OL har fokuset p sunn mat kt, og bde kommuner og eksperter har kastet seg ut i skelyset.


*Vi har blandt annet opplevd total fobud mot brunost i barnehager i Horten kommune, hvorav dette dramatiske forbudet n fornektes ha oppsttt. Det hadde jo tatt seg ut om vi som oppfant ostehvelen, ikkeskulle kunne lre vre barn hva den skal brukes til. Men det er jo viktigere att vre barn slipper unna brunosten og heller fortsetter ha med seg syltety, sjokoladekuler og kanelsnurrer i barnehagen.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10145592


*Vi har lrt at en rekke produkter der ute p markedet kan kjpes i dag, for s ikke bli spist fr i 2015. Dette kan jo vre svrt praktisk til en eventuell kommende krig. Synd det ser ut til bare vre kaker tilsatt ekstra store mengder sukker. Men vi hadde nok klart oss en stund.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10145377


Ekspertene avslrer mytene og sier dette br du spise. Her finner vi kaffe, frossne grnnsaker, sjokolade, syltety, ntter, E-stoffer, alkohol og egg.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10145387


S alt i alt har OL p TV hjulpet oss f opp ynene slik at bde vi og barne kan utvikle ett sundt kosthold videre fremover. Takk OL :)


Bildet er kanskje ikke s barnevennlig-men litt m man unne seg!

Krigens virkelige helter !

Vi kan lese om kriger hver dag som utspilles forskjellige steder i verden. Blod som spilles til marken, avhuggede kropsdeler og delagte offre. Vi leser oss igjennom teksten mens vi svakt rister p hodet og fler oss rystet. "Dette er forferdelig. Skulle nske det var fred i verden".

Mange av oss som bor i Norge og andre fredfyllte land kan med vr egne innbilte trygghet forsikre oss om at krigen skjer ikke her. Vi blir heldigvis ikke berrt av krigen p en slik mte som dem som er til stede midt i den.

Mange av oss kan trygt si til oss selv og venner "jeg kjenner ikke offrene".

Er ikke det s langt fra sannheten som overhode mulig? Vi er ett stort samfunn med en haug individer. Blandt oss er det flere krigsoffere enn man kan telle eller i hele tatt tenke seg. Nei jeg snakker ikke om kriger som utgjres mellom 2 land eller 2 grupper.

Jeg snakker om den innvendige krigen mange opplever hver dag, hver time, ofte resten av livet.



Uansett hvor mye fred du enn mtte nske deg i verden, og uansett hvor mange som med falske setninger "nsker seg det samme", s er dette s langt fra virkeligheten som overhode mulig.

Ditt nske om fred i verden er ndt til starte med DEG. Hvor mye gjr du som person for at en du vet har det vanskelig, skal vinne sin innvendige krig?

Jeg kan snakke om mennesker med alvorlige sykdommer, rasisme eller religion. Men i dag og alle andre dager gr mine tanker til..de HOMOFILE KRIGSOFFRENE!

Jeg er s glad for at mine homofile, bifile og transsexuelle venner er stolt av hvem dem er og hever hodet langt over det som mtte komme av kritikk.

N vil nok mange si "men homofili er jo blitt mer godtatt". Ja klart det er blitt det. Det skulle vel bare mangle. Men forsikre deg om den setningen vil kanskje gi DEG en tilfredsstillende flelse om hvor utrolig snill og forselsesfull du er ovenfor dem. Det hjelper lite for alle de usikkre som sitter der hjemme med trene trillene at "flere godtar dem". Den flelsen er ikke engang bemerkelsesverdig for dem. Jeg har sagt det fr og jeg sier det igjen: Vi er ndt til gjre mer. Flere m kjempe med dem, og flere m vise sin forselse personlig. Det hjelper ikke alltid skrive i lokalavisen at du respekterer dem. Du m si det personlig til dem det gjelder.

For mange er det svrt tungt bli satt under en kategori som deles med tusenvis av andre. Man blir ikke skilt ut som ett enkeltindivid men alltid bli pratet om som "dem". Jeg er ubeskrivelig takknemlig for at vi har hverdagshjelpere som foreldre og venner som kan ta seg av individene. Men hva nr ogs disse svikter? Hvorfor skal man fornekte sitt eget barns legning? Og hvordan i all verden klarer man det? Hvordan i all verden delegger dette deg som person? Er du redd for miste venner..redd for miste ansikter? Ikke vre like populr som du en gang var blandt andre. Burde du ikke heller vre redd for miste ditt egen barn? Din snn eller din datter som ser opp til deg. Kanskje forstod du det tidlig og ville forske lede barnet ditt p andre veier. Du som forelder er med p forme barnets liv og personlighet. Barnets legning har lite gjre med barnets personlighet. Det sier lite om hvordan ditt barn er eller kommer til bli!

Din snn kommer kanskje til forelske seg i en annen gutt i fremtiden, eller din datter vil finne drmmejenta. Hvorfor plager dette deg? Du av alle burde vre frst i rekken til glede deg over ditt barns oppdagelse. Jeg har hrt mange komme ut med historien sin om at man ikke kjenner sitt eget barn etter at det kom ut av skapet. Hvor mye gjorde du for bli kjent med barnet ditt? Hadde du tatt del i barnets oppvekst s hadde ikke dette kommet p deg som ett sjokk! Men du var for flau til ta del i dette. Du var for opptatt av din egen aroganse. Der du sammen med ditt barn burde hevet sverdet mot de andre skv du ditt eget barn unna og sa deg heller enig med de andre at "ja, det feiler barnet mitt noe".

Nei det feiler ikke barnet ditt noe. Det feiler deg, dine venner og samfunnet noe! Det er ikke bare kjempe for at alle skal ha like rettigheter. En som ligger nede har lite krefter til klare kjempe. DU m inse at det kan vre ditt barn, dine venner eller en du ikke engang kjenner som daglig m forske dra det sverdet ut av stenen for klare forsvare seg selv. Enkle oppmuntringer vil kunne holde forsvarsmuren oppe noen dager til. Men det er nr du bestemmer deg for virkelig steppe inn sammen med han eller henne i den krigsringen at muren virkelig vil holde. Her kan ikke negativitet slippe inn. For du har forsttt at personen ved din side virkelig har gjennomgtt en ekte krig.

Personen du str der sammen med har tatt sktittet ut av skapet!! Er det ikke dette som er en ekte krigshelt ??

*

*



*

*

Dette er litt om meg!

-Negroid jente fra Akershus p 21 r!

Ingen faste interesser men trives godt blant gode venner!

 

Jeg jobber p hotell og stortrives der :)

 

-Facebook

Les mer i arkivet Februar 2014 Januar 2014
hits